Rom kappløpet Etter den andre verdenskrig stod det igjen to vinnere; USA og Russland. Disse stormaktene begynte en maktkamp innen romfart. En kamp som var mye mer enn bare første mann ut i rommet og første man på månen, denne kampen var politisk. USAs president Eisenhower utalte under en tale holdt i kongressen
(1957): ”Romerne bygde veier, og ble derfor sin tids ledene nasjon. Britene var verdens stormakt på 1800-tallet fordi de dominerte havet med sin flåte. Hittil på 1900-tallet har USA vært verdens stormakt fordi vi behersker luftrommet med våre flymaskiner. Den som kommer til å beherske verdensrommet, vil bli fremtidens stormakt for det vil alltid være den nasjonen som behersker det moderne samferdselssystemet som har denne posisjonen.” Dette ble derfor et selvsagt mål for USA.
Kampen holdt på i en årrekke, Russerne ble de første til å sende opp bemannede romskip, hunden Laika. USA feiler flere ganger med sine forsøk, men det at Russerne ligger foran USA i kappløpet gjør at USA blir mer og mer ivrige. Det tok ikke lang tid før de amerikanske romforskerne hadde tatt igjen og passert sine kolleger. Mens USA både vinner og stopper kappløpet da de i 1969 foretar historiens første månelanding. Med Apollo 11s fartøy ”The Eagle”. Mannskapet Neil Armstrong, Michael Collins og Edwin Aldrin planter en aluminiumsstang på månen med innskriften; ”Her satte mennesker fra planeten jorden for første gang sin fot på månen. 1967 AD. Vi kom i fred på vegne av hele menneskeheten. Neil Armstrong, astronaut, Michael Collins, astronaut, Edwin Aldrin, astronaut, Richard Nixon, president for Amerikas Forente Stater.” Apollo- prosjektet ble avsluttet nokså stillferdig. Da Apollo 17 landet 19. Desember 1972, var ikke folk så fenget av romfart lenger. Så Apollo 18, 19 og 20 som var planlagt, ble kansellert. Både i USA og i Sovjetunionen stilte folk spørsmålstegn ved klokskapen i å bruke enorme pengebeløp på å sende mennesker til månen. Dessuten var Vietnam krigen blusset opp igjen, den var mer upopulær en noen gang og de styrkene organene fant det uklokt å provosere befolkningen mer enn nødvendig. Likevel klarte NASA å presse gjennom et prosjekt kalt SKYLAB. Det var et laboratorium i verdensrommet, som gikk i en lav bane rundt jorden. Skylab har blitt besøkt av tre mannskap. Fra 1973-1974. Og det siste mannskapet oppholdt seg der i 84 dager.
StjernekrigPå 1980 tallet gikk USAs president Ronald Reagan inn for å utvikle forsvarsystemet SDI, fikk navnet Star Wars. Dette skulle beskytte USA mot atomangrep ved hjelp av raketter som skulle monteres på satellitter. De enorme kostnadene og det faktum at den kalde krigen tok slutt, gjorde at prosjektet ble lagt på is, men i 2001 ble det trukket frem igjen av president, George W. Bush. 12 april 1981 interesse for verdensrommet vekket på ny, amerikanske romfergen Colombia vendte tilbake fra verdensrommet og landet trygt ved luftforsvarsbasen Edwards 2 dager senere. USA har nå et romfartstøy som de kunne bruke igjen og igjen. Så de kunne frakte mannskaper om materialer og mannskap opp i verdensrommet og sendes tilbake for å forberede en ny utskytning. 20. februar 1986 sender sovjet ut den nye romstasjonen MIR (betyr fred på russisk). Første tegn på at kappløpet i rommet var i ferd med å avsluttes. Og det var et speilbilde av at den kalde krigen på jorden var i ferd med å ebbe ut. I 1989, Berlin muren rives, dette var det styggeste skillet mellom demokrati og kommunisme, og to år senere i 1991 gikk sovjet i oppløsning. MIR stasjonen kom under kontroll av den nyestaten RUSSLAND. Russland inngikk avtaler med USA om at MIR skulle benyttes av begge parter. Denne stasjonen fikk mange besøk av amerikanske astronauter med årene som gikk.
Etter Apollo- fartøyet på månen, så tok faktisk ikke utforskningen slutt. Forskerne uforsket fortsatt i verdensrommet i håp om å forstå mer av universet. Disse ferdene er ubemannede.
I 1997 dro en amerikansk robot PATHFINDER til mars og utforsket overflaten på planeten den sendte direkte informasjon og bilder til jorden som flere millioner av mennesker fulgte på internett.
I dag er romforskingen lang mer et samarbeidsprosjekt, enn den rivaliseringen som startet kappløpet om månen. For eksempel den internasjonale romstasjonen ISS, er et samarbeid mellom 16 land. Byggeprosessen startet i 2000 og når ISS blir ferdig så vil den faktisk være 4 ganger så stor som MIR. Den befinner seg i bane 400km over bakken og fra MIR så kan man faktisk studere 85 % av jordens overflate og 95 % av jordens befolkning.
I det 19århundre ble den første reisen til månen beskrevet i bøker og filmer. Det er også mulig og besøke månen i dag som en vanlig person men det vil koste deg mange millioner, og selv om månen har hatt besøk flere ganger så er det fortsatt ganske risikabelt. Konsekvensen av den første månelandingen gjorde slik at vi sluttet fred på den kalde krig og rom kappløpet tok slutt.
